Av Sverre Utseth (Fosen historielag, årbok 1965).
I grenda Plassmoen i Alvdal i Nord-Østerdal lå Blostrupsplassen. Lille Elvdal hette forresten bygda den gang. Plassen var på åtte mål mager sandjord og fødde ei ku. Levemåten måtte oppsitteren ta i smeltehytta på Plassmoen. Den første plassmannen vi kjenner på rommet var Ola Person Kvikne, født om lag 1699. Etter navnet er det ingen tvil om hvor han kom fra. Han døde i 1768. Bygdebokforfatteren kjenner ikke navnet på kona, og mener at hun var død før 1763.
Den ene av sønnene het Blostrup, født 1734, død 18.mars 1804. Kona, Marit Rasmusdatter Ligarden var født i Alvdal 1745. Hun døde 1.desember 1828. De giftet seg den 9.desember 1765 og overtok plassrommet. Det var etter Blostrup Olsen at plassen fikk navnet Blostrupsplassen. Det var tolv barn i ekteskapet, men åtte levde opp. Etter hvert som sønnene vokste opp, fant de sin plass i smeltehytta. Men fra året 1800 av minket det med malmtilførselen til smeltehytta, og ungdommen på Blostrupsplassen måtte se seg om etter andre muligheter. De var nok ikke innen rekkvidde i heimbygda.
Bare to slo seg ned i Alvdal. Rasmus Blostrupsen, født 1767, giftet seg med Brynhild Olsdatter Søstulien og kjøpte Grågården på Plassmoen. Marit Blostrupsdatter, født 1785, overtok Blostrupsplassen og giftet seg med Håkon Larsen. ”Ekteskapet vart berre ulukka”, kan bygdebokforfatteren berette. Håkon fikk tukthus for hestetyveri, og da han kom heim, hadde Marit vært alt for kameratslig mot en av naboene, og Håkon dro sin vei. Men Marit var ei sterk kvinne og ikke tapt bak ei vogn. Hun dreiv Blostrupsplassen og forsørget barna og mor si. Ola Blostrupsen, født 1772, reiste til Hegra og bodde først på Borås, men ble senere husmann i Almostrøa.
Kona, Kari Olsdatter Skardet var fra Alvdal. En annen bror, som også hette Ola Blostrupsen, født 1777 gjorde Stjørdaling av seg. Til å begynne med bodde han på Hognesaunet, men senere flyttet han til Husbyaunet hvor han holdt det gående som husmann. Kona hans hette Enfrid Eilivsdatter. Søstra Kjerstina Blostrupsdatter, født 1781, ble også gift i Hegra eller Stjørdal. Kari Blostrupsdatter, født 1783 ble gift med Erik Andersen Boråshaugen i Hegra. De som slo seg ned i Hegra har stor slekt etter seg, og er det noen som vil studere den, kan de bare slå opp i Stjørdalsboka. Ingeborg Blostrupsdatter, født 1787, giftet seg med alvdølen Ola Simenson Steimoeggen, og de reiste til Alta. Her arbeidde han i kopperverket da det gikk på sitt beste.
Den av familien på Blostrupsplassen som vi skal følge videre er Blostrup Blostrupsen, født 1774, giftet seg den 25.september 1799 i Alvdal med Brynhild Embretsdatter Øren, født 1770 i Alvdal. Først arbeidde Blostrup i Smeltehytta, og da bodde han og Brynhild på Blostrupsplassen, for de to første barna er født på Folmoen, som er det eldste navnet på Plassmoen. Da det for alvor tok til å minke med malmtilførselen til hytta, måtte han dra til Rødalsgruva i Alvdal, Fredriks Gave. Her ble de to neste barna født, så Brynhild fulgte også med dit.
Det ser ut som om Brynhild og Blostrup hadde tenkt å holde ut i Alvdal, for de andre på Blostrupsplasse hadde nok reist ut i de første tiåra etter 1800. Men i hungersåret 1812 måtte også Brynhild og Blostrup ta vandringsstaven fatt, og de ble utvilsomt drevet vestover av den rene nød. De hadde fire barn i alderen fra tolv til fire år. Og når vi vet at Brynhild var langt på vei fruktsommelig, forstår vi at det ikke ble noen rekreasjonsreise.
Dro de til fots eller hadde de hest? Ja, det er et åpent spørsmål. Forfatteren av romanen ”Gudlaug” lar dem ha hest, og vi må medgi at de trengte den. I Øksendal på Nordmøre døpte de utpå høsten 1812 barnet Ola. ”Blostrup og Brynhild døper barnet Ole” skrev øksendalspresten i kirkeboka. Dette viser nokså tydelig at de var på gjennomreise uten noen tilknytning til bygda. Hadde de hatt tjeneste på en gård eller bodd som inderster, ville de nok ha hatt et gårds- eller plassnavn i tilknytning til fornavnene. Nei, de var bare et par av de mange ukjente, som det året temmelig sikkert var litt av en plage for de fastboende i de bygdene de dro igjennom.
Oppholdet i Øksendal har nok ikke vart lenger enn høyst nødvendig. Brynhild og Blostrup var ivrige etter å komme videre for å sikre seg et fastere punkt i tilværelsen. De ville nordover til Trondheimstraktene. Det faller nokså naturlig å anta at de hadde Stjørdal som mål, for det var jo her tyngden av den nærmeste slekt holdt til. Men før de dro fra Øksendal, fikk de plassert de to eldste døtrene der. Det var neppe med lett hjerte at Brynhild og Blostrup forlot den tolvårige Marit og den tiårige Gullaug. Men de hadde kanskje oppholdt seg så lenge i Øksendal at de mente å kjenne fosterforeldrenes gode hjertelag. Og enda hadde de den sjuårige Kjerstina, den fireårige Blostrup og spebarnet Ole å dra på. Det var sikkert mer enn nok.
I 1813 finner vi Blostrup og Brynhild i Budalen, en gård øverst i Fillfjorden på Hitra. Da gravlegger de barnet Ola, ett år gammel. Påkjenningen hadde nok blitt for stor for ham. De kom til å bli i Budalen noen år. I 1814, da de døpte datteren Stina, og i 1818 da de døpte sin yngste datter Kornelia Maria, blir han av presten ført i kirkeboka som inderst Blostrup Budalen. I 1823 var han fadder i Fillan kirke. Da kaller presten ham for Blostrup Kalkløvnes. Nå var Kalklovneset en plass under gården Kalklovan, men vi vet ikke om han bodde der som inderst eller plassmann. Blostrup var allerede en dyktig fisker, det hørte jeg av hans datterdatter mens jeg var barn. Og Fillfjorden var fiskerik, så vi må gå ut fra at han hadde slått seg til ro på Kalklovneset om han hadde hatt fast grunn under beina.
I skifte etter mor hans i Alvdal i 1829 finner vi ham imidlertid i Froan, Nord-Frøya. Han har trolig flyttet dit i 1827. Brynhild og Blostrup bodde nå i Støa på Sauøya som husmannsfolk under væreieren i Froan. Og husmennene i Froan hadde etter måten gode vilkår. Noen elendig husmannsplass var ikke Støa heller. Under folketellinga i 1875 fødde plassen to kyr, en kalv, seks sauer, ei geit og en gris. Sjølsagt var sauene utgangere, de klarte seg med det tanget de kunne gnage i seg i fjæra vinters tid. Geita måtte vel også ta storparten av føda ute. Og det var brukelig å spe på med tang og fiskavfall til kyrne også, men det var da gras til noen høystrå i bergskaret bak stua i Støa. Det er høyst sannsynlig at det er først nå Brynhild og Blostrup har funnet et sted som de kunne kalle sitt. Blostrup fikk ikke nyte tilværelsen ute i Froan så lenge. Han døde den 8.mars 1835. Brynhild Embretsdatter fikk noen flere levedager. Den 2.mars 1852 gikk også hun inn i den evige hvile til akkopagnement av Frohavet, en musikk hun da var blitt vel kjent med.
Og så får vi se hvordan det gikk med barn og barnebarn
A. Marit Blostrupsdatter, født 1800 på Plassmoen i Alvdal, var som vi har sett, tolv år gammel da foreldrene satte henne igjen i Øksendal. Da hun ble konfirmert i Øksendal kirke i 1817, tjente hun på gården Rønningen. I 1825 finner vi på nytt opplysninger om henne i kirkeboka for Øksendal. Hun fikk da et barn med øksendalingen Henrik Olsen Øren. Marit kom ikke opp fra barselsenga. Den 12.mars 1825 døde hun på gården Brandstad, hvor hun var i tjeneste. Men barnet levde opp. Det var ei jente, og under dåpen fikk hun navnet Marit. Barnets moster Gullaug Blostrupsdatter og husbondsfolkene på Brandstad var blant fadderene
1. Datteren Marit Henriksdatter, født 14.februar 1825, ble konfirmert i Sunndal kirke den 20.juni 1841. Da tjente hun på gården Dalsbøen i Ulvundeid. Den 14.juni 1857 ble hun gift i Nesset i Romsdal med søskenbarnet sitt, Ole Hansen Brekken, se B2.
Marit Henriksdatter hette da Møkkelbostad, som skulle tyde på at hun den gang holdt til på Myklebustad i Vistdal, nabobygda til Nesset i Romsdal.
B. Gullaug Blostrupsdatter, født 25.april 1802 på Plassmoen i Alvdal, var den andre av Brynhild og Blostrups døtre som ble igjen i Øksendal. Hun hadde tjeneste på gården Bruset da hun i 1819, 17 år gammel, ble konfirmert i Øksendal kirke. Den 11.juni 1832 giftet hun seg i Øksendal kirke med Hans Persen Gjeldtrøen. Skal vi tro en senere folketelling, var han født på Tynset, men hadde nok vært dreng i Øksendal ei tid før han giftet seg.
I 1833 flyttet Gullaug og Hans til Nesset i Romsdal: ”for at beboe en plads under Brekken”, skrev presten i kirkeboka for Øksendal. Nå var det ikke bare å flytte inn på en fullt ferdig plass. Tett skog måtte fjernes før ryddingen av jorda kunne ta til. Og så måtte husa føres opp helt fra nytt av. Først i 1835 ble Hans Persen titulert som husmann av prest og klokker da han førte et barn til dåpen, så da må nok han og Gullaug ha flyttet inn på Sagskogen, som var navnet på plassen.
Sagskogen var ikke noe avsides sted. Plassen lå høgt og fritt til, med utsyn over bygdesentret og Langfjorden. Og når Hans hadde fått virket noen år, var den ikke av de minste heller. I 1875 fødde den tre kyr, et ungnaut og 12 sauer. Utsed var 1 ½ tønne havre, 1/16 tønne bygg og 1 ¼ tønne poteter. Hans Persen Sagskogen døde den 18.desember 1882 og Gullaug Blostrupsdatter den 3.juni 1896.
Gullaug Blostrupsdatter og Hans Persen hadde disse barna:
1. Anne Hansdatter, født 14.februar 1831 i Øksendal. Om henne er det ikke flere opplysninger.
2. Ola Hansen, født 14.februar 1833 i Nesset i Romsdal ble den 14.juni 1857 gift i Nesset med sitt søskenbarn Marit Henriksdatter Møkkelbostad, født 14.februar 1825 i Øksendal. Se A.2. Marit og Ola flyttet til Kristiansund i 1860 og hadde da barnet Hans. Folketellinga for Kristiansund i 1875 gir imidlertid ingen opplysning om dem.
3.Bersvend Hansen, født 22.september 1835 i Nesset i Romsdal ble den 4.januar 1865 gift i Nesset med Sigrid Olsdatter Nesset, født 1845. Hun var fra plassen Prestbukta under prestegården i Nesset. Sigrid og Bersvend overtok bygslinga av plassen Sagskogen før 1875. Da hadde Gullaug Blostrupsdatter og Hans Persen kår av plassen. Bersvend dreiv som skomaker. Den 11.april 1883 ble han drept ved ei eksplosjonsulykke på veianlegget i Nesset. Sigrid satt da igjen med 10 barn. Etter hvert som de vokste til, dro barna ut, de fleste til Amerika. For noen år siden fikk Nesset besøk av to amerikanske leger, som ville se plassen der mor deres hadde trådt sine barnesko. Det var barnebarn av av Sigrid og Bersvend. Men noen av barna havnet jo også i Kristiansund og på Nordmøre, så det finnes etterslekt der. Sigrid Olsdatter døde i 1900, og umiddelbart etter århundreskiftet ble Sagskogen nedlagt og jorda lagt inn under gården Brekken.
4. Marit Hansdatter, født 2.oktober 1837 i Nesset i Romsdal, flyttet til Frei på Nordmøre i 1852. I 1863 ble hun gift med Ingebrigt Tørrissen Dyrset, født 1835 i Kvernes på Nordmøre. I 1866 flyttet Marit til Kvernes og hun og Ingebrigt Tørrissen dreiv gården Tørrishaugen på Dyrset. Under folketellinga i 1900 hadde de ennå bruket. Det var mange barn i ekteskapet, så vi må gå ut fra at det finnes en stor etterslekt i Kvernes.
5. Beret Hansdatter, født 10.mars 1841 i Nesset i Romsdal ble gift i Nesset med Jakob Olsen Teiset. De hadde tre barn, og det er etterslekt i Nesset.
6. Tore Hansen, født 12.juli 1843, død 5.april 1845.
7. Karen Hansdatter, født 22.august 1845 i Nesset, flyttet i 1864 til Kvernes på Nordmøre for å ta tjeneste. Her ble hun den 19.mai 1868 gift med gårdbruker og fisker Peder Tørrissen Dyrset, født 1841. Han var ikke bror av sin svoger Ingebrigt Tørrissen Dyrset. Karen Hansdatter og Peder Tørrissen dreiv bruket Langåsen på Dyrset. Den kårmann Peder Tørrissen Dyrset som døde 22.mars 1900 må antagelig være identisk med Karen Hansdatters mann. I skiftet etter ham heter imidlertid hans kone Maren Toresdatter, Karen Hansdatter må i så fall være avgått ved døden mellom 1875 og slutten av århundret. Mangel på tilgjengelige kilder fra nyere tid har ikke gitt anledning til nærmere kontroll av dette. Under folketellingen i 1875 hadde Karen og Peder et par døtre, men i 1900 er det ikke mulig å finne dem på Dyrset.
C. Kjerstina Blostrupsdatter, født 1805 i Rødal, Alvdal, død den 22.februar 1871 i Einvika, Fjellvær på Hitra, flyttet til Froan sammen med foreldrene om lag 1827. Den 30.desember 1828 giftet hun seg i Froan med Gabriel Bentsen, født om lag 1801. De bodde til å begynne med hos foreldrene på Sauøya, men det tok ikke lang tid før de bygslet plassen Steinløysa i Froan. Gabriel døde i 1833 eller 1834, men presten glemte å føre dødsfallet inn i kirkeboka. Boet etter ham ble registrert i 1834.
I sitt ekteskap med Gabriel Bentsen hadde Kjerstina disse barna:
1. Albrigt Gabrielsen, født 17.mars 1828 i Froan, død som barn.
2. Ola Gabrielsen, født 10.mai 1830, død på Sauøya 1.juni 1849.
3. Gabriel Gabrielsen, født 10.august 1832, død i Einvika på Fjellvær, Hitra, den 23.mars 1859. Han var ugift.
Kjerstina Blostrupsdatter ble gift for annen gang i Fillan kirke i 1835 med enkemann, husmann og fisker Hans Olsen Einvik, født 1805. Han satt også igjen med små barn på husmannsplassen Einvika under gården Fjellvær. Kjerstina flyttet dit, og de satt med plassrommet til de døde. Hans Olsen Einvik døde den 6.august 1870, og boet etter ham ble registrert den 22.august samme året, men lensmannen fant ingen ting å skifte.
I sitt andre ekteskap hadde Kjerstina Blostrupsdatter følgende barn:
4. Karen Kjerstina Hansdatter, født 10.august 1835, gift i Fillan med Olaus Olsen Sørburøy, født om lag 1834. Etter giftermålet bodde de en stund i Reksa på Fjellværøy, men flyttet senere til Skjæret, samme sted. De har stor etterslekt.
5.Gurina Bergitte Hansdatter, født 19.desember 1838. Om henne er det ikke funnet noen andre opplysninger.
6. Hans Blostrup Hansen Lund, født 24.januar i Einvika på Fjellvær, Hitra ble den 27.januar 1867 gift i Fillan kirke med Malena Nilsdatter Lund, født om lag 1842 i Leksvika. I sine yngre dager tjente Hans Blostrup hos sin kusine Anne Amundsdatter Tranvik, se E.2. Etter at han hadde giftet seg, bodde kona og han i Reksa på Fjellværøy, men flyttet så til Lunnan i Leksvika, der hans kones foreldre bodde. Under oppholdet tok han navnet Lund. Hans Lund tok imidlertidig med seg familien til Trondheim. De bodde i Skovgården, Kleists gate 7. I adressekalenderen er han alltid titulert som sjømann. Hans Lund døde umiddelbart før århundreskiftet, hans pårørende mener det var i 1897. I følge samme kilde flyttet hans kone Malena Nilsdatter til Melbu i Nordland. Det må ha vært nokså snart etter mannens død, for hun finnes ikke i adressekalenderen for Trondheim etter 1901. Hun døde i Melbu i høg alder, i følge opplysninger fra nærmeste slekt.
7. Kristian Martin Hansen Einvik, født 24.januar 1843 i Einvika, Fjellvær i Hitra, død 6.mars 1876 på Trondheim sjukehus, ble den 12.november 1871 gift i Fillan kirke med Karen Anna Matiasdatter, født 1845 i Bjørnør. Karen Anna og Kristian bodde som inderstfolk i Einvika. Han drev fiske. De hadde en datter.
8. Abraham Hansen Laukvik, født 20.november 1844 i Einvika på Fjellvær, død 11.april 1893 i Laukvika i Fillan, ble den 16.juni 1874 gift i Fillan kirke med Ingeborg Anna Marie Andreasdatter, født 24.januar 1846 i Hitra. Det var to døtre i ekteskapet, begge flyttet til Trondheim, hvor det er etterslekt.
D. Blostrup Blostrupsen, født 1808 i Rødal, Alvdal fulgte med sine foreldre Blostrup og Brynhild til Hitra, og så vidt en kan konstatere har han bodd sammen med dem, eller i hvert fall i deres nærhet under barneåra og den aller første ungdom, inntil han ”gikk for presten”. Han ble konfirmert i Fillan kirke den 19.juli 1826. Presten førte ham da inn i kirkeboka som Brostrup Kalkløv. Det er første gang noen prest har skrevet dette fornavnet i dets opprinnelige form. At Blostrup blir kalt Kalkløv kan godt bety at han bodde hos sine foreldre på Kalklovneset, men det er mest trolig at han var dreng på gården Kalklovan. I så fall er det lite sannsynlig at han har fulgt foreldrene utover til Froan i Nord-Frøya. Opplysningene som presten lot innføre i kirkeboka for Hitra i forbindelse med konfirmasjonen er det siste vi finner om ham. Hans skjebne er således svøpt i mørke. Han må være flyttet fra Hitra prestegjeld, men hvor? Skulle det være mulig å finne en slektsgren som også stammer fra ham? Jeg overlater til eventuelle lesere å oppklare mysteriet. Navnet Blostrup var ikke glemt i Fillfjorden i og med at innehaverene flyttet. Sokneprest Jakob Storvik på Hitra har fortalt at ennå langt inn i vårt eget århundre, mer enn ett hundre år etter at Blostrupfamilien flyttetr ut til Froan, sa folk i Fillfjorden: ”Det var da en underlig Blostrup”, hvis noen oppførte seg litt utenfor det vanlige. Var Blostrup senior eller junior originale? Vi må vel helst gå ut fra at det var det usedvanlige navnet som satte slike varige merker etter seg i folks minne.
E. Stina Blostrupsdatter, født 4.august 1814 i Budalen på Hitra var den eldste av de to barna Brynhild og Blostrup fikk etter at de kom til Hitra. Den 16.januar 1837 ble hun gift i Fillan kirke med gårdmann Amund Olsen Tranvik, født 1805 på Nesset i Utsetgrenda på Hitra. Da hun giftet seg tjente hun i Budalen, for hun blir av presten ført inn under navnet Stina Blostrupsdatter Budalen. Kanskje hun har bodd i Budalen sammenhengende siden hun ble født? Da Brynhild og Blostrup flyttet til Kalklovneset var Stina trolig så gammel at hun kunne gjøre nytte for seg. Fattigfolks barn var ikke store før de måtte tjene sitt brød hos andre.
Det var Stina og Amund som bygde våningshuset i Mellomstua i Tranvikan, og ennå står stua slik den var i deres tid. Det var litt skog til husbruk i Tranvikan, og det var nok grunnen til at stua ble litt større enn det som var vanlig på Hitra og Frøya i den tida. Amund Olsen Tranvik var kirketjener i Fillan. Det var neppe noen i Hitra sokneprestdistrikt som hadde så mange fadderskap på sin samvittighet som han, eller som har vært vitne ved så mange giftemål. Han må ha vært en uvanlig populær mann. Bibelen, med hans vakre og sirlige håndskrift er framleis i slektens eie, og likeens Stina Blostrupsdatters salmebok.
Det er samme slekta som har gården i dag.
Amund Olsen Tranvik døde den 20.november 1866, og Stina Blostrupsdatter den 16.januar 1885.
Stina Blostrupsdatter og Amund Olsen Tranvik hadde følgende barn:
1. Bernt Olaus Amundsen Tranvik, født 15.april 1838, død 3.mai 1920. Den 9.november 1869 ble han gift i Fillan kirke med Marit Kristensdatter Fillan, født 1847, død den 27.november 1909. Bernt overtok halvparten av Tranvikgården, og bodde i Mellomstua, som han dreiv inntil sønnen fortsatte driften. Ellers dreiv han fiske i Fillfjorden. Bernt Tranvik var meget begavet, og da han gikk for presten i 1859, skrev presten i kirkeboka: ”I alle henseender rosverdig”. Tallkarakterer, som de andre konfirmanter fikk for sine prestasjoner, strakk ikke til for Bernt! Han fikk også en rekke tillitsverv i kommunen. I 1870-80 åra fikk han ved iherdig innsats opprettet et bibliotek i Tranvikan, og gjennom mange år bestyrte han dette.
Det var sju barn i ekteskapet og stor etterslekt:
2. Anne Martha Amundsdatter Tranvik, født 28.mai 1841, død 21.januar 1933. Den 2.oktober 1864 ble hun gift med Jakob Mortinus Hansen Norbotten, født 2.februar 1838 på Nordbotten, Hitra, død 1.desember 1892. Jakob Hansen tok over andre halvparten av Tranvikgården og kalte seg Tranvik. Anne og Jakob bygde Nordstua i Tranvikan, og våningshuset står omtrent slik som i deres tid. Det var fem barn i ekteskapet og en stor etterslekt.
3. Stina Bergitte Amundsdatter Tranvik, født 26.januar 1845, bodde i Tranvikan hos sin søster Anne, og ernærte seg ved dagarbeid. Bergitte var forlovet. Kjæresten reiste til Amerika, og det var brevveksling mellom dem ei tid, men lenger kom det ikke. De siste leveåra bodde hun i Ulvågan. Hun døde ugift den 25.august 1934.
4. Henrikka Mortina Amundsdatter Bottenvik, født 12.februar 1848, død 23.august 1914. Hun var første gang gift den 28.juni 1870 i Fillan kirke med Andreas Mortinus Jakobsen Nordsæther, født 29.oktober 1844 i Hitra, død 18.juli 1872. I første ekteskap var det ett barn, en datter. Hun druknet i et vatn i nærheten av heimen i ung alder.
Mortina Bottenvik ble gift annen gang i Fillan kirke den 14.september 1874 med Nils Olsen Herø, født 22.mai 1851. Han døde 14.november 1923. I sitt første ekteskap kjøpte Mortina gården Bottenvika på Fjellværøy. Hit flyttet også hennes annen mann, Nils Olsen. I det andre ekteskapet var det fem barn, og gården er framleis i samme slekts eie.
Familien kaller seg Nilsen.
5. Anna Amundsdatter Tranvik, født 13.april 1855, død 21.november 1943, giftet seg 27.juni 1876 med fisker Andreas Hansen Laukvik, født 28.juli 1850 i Hitra, død 3.desember 1928. Under folketellinga 1875 var han leieboer hos Mortina Bottenvik, og Anna amundsdatter tranvik var da tjenestepike der. Etter at Anna Amundsdatter og Andreas Hansen giftet seg, bykslet de plassen Arntsmyra under gården Tranvikan, og Andreas kalte seg senere Tranvik. Han drev fiske i Fillfjorden, og var en meget dyktig fisker. Plassen er nå nedlagt og jorda lagt inn under Tranvikan. Det var fem barn i ekteskapet, men bare to døtre levde opp. Etterslekta bor i Trondheim.
F. Kornelia Marie Blostrupsdatter, født 18.desember 1817 i Hitra var den yngste av de to døtrene Brynhild og Blostrup fikk etter at de hadde slått seg ned i Fillfjorden. Det er mulig at hun ikke fulgte med foreldrene til Froan da de flyttet dit i 1827. Da hun 23.mai 1836 giftet seg i Froan med Ingebrigt Ingebrigtsen Sauøy, født om lag 1807, ble hun innført i kirkeboka under navnet Kornelia Kalkløv, så hun har nok tjent i Kalklovan på Hitra da hun giftet seg. Etter giftermålet flyttet hun til Sauøya, og Kornelia og Ingebrigt overtok som husmannsfolk i Støa, den plassen foreldrene hennes hadde hatt bygselen av. Ingebrigt var fisker, det var for øvrig det eneste mulige yrke i Froan. Det ble en stor barneflokk i stua i Støa, i alt ti. Ingebrigt Ingebrigtsen bleiv på Frohavet den 9.mars 1860, og mange av barna var mindreårige da Kornelia ble sittende igjen som enke. Hun var lita av vekst, men uvanlig sterk. Hun skapte seg også et navn som ble husket her ute på Sauøya. Vi kan ennå treffe eldre mennesker som snakker om ”Kanelia i Støa” og om ”Kaneliaslekta”. Hun fikk jo så tidlig ansvaret for familien. Det var derfor mer enn rimelig at hun ble stående som hovedpersonen, ikke bare i samtida, men også for etterslekta. Lett var det ikke å bli stående alene igjen med en stor barneflokk, men alle i familien måtte yte sitt, så snart de kunne gjøre noe. Og jeg tror hjelpsomheten blant naboer var stor ute i dette øysamfunnet, samhørigheten var sikkert større enn inne i landet. I dag dominerer Kornelia i Støa’s etterslekt hele Froan, fra Sauøya og nordover til Halten.
Kornelia giftet seg for annen gang den 31.august 1873 med Per Olsen Lunnan fra Viggja i Børsa. Han var født 7.oktober 1848 og nesten 30 år yngre enn henne. I andre ekteskapet kom det, naturlig nok, ikke barn. Kornelia døde den 26.november 1890, og Per Olsen den 13.desember samme året. Det var skifte etter dem den 4.november 1891.
Kornelia og Ingebrigt Støa hadde disse barna:
1. Nikoline Birgitte Ingebrigtsdatter Yttermoen, født 8.september 1836, død 18.oktober 1909, var 23.september 1859 gift med Johan Andreas Andersen, født om lag 1835, død 17.april 1902. De bodde på plassen Yttermoen på Sauøya. Det var mange barn i ekteskapet, men Johan Andersen Yttermoen fisket godt og plassen fødde da ei ku eller to og noen sauer så ingen led nød. Det er en tallrik etterslekt, og folk av samme slekta bor også i dag på Yttermoen.
2. Ingeborg Karoline Ingebrigtsdatter Nordbuan, født 10.mai 1839, død 22.desember 1894, giftet seg den 9.juli 1864 i Froan med fisker Anton Johannesen Nordbuan, født om lag 1840, død 16.januar 1890. De bodde i Nordbuan og har stor etterslekt.
3. Johanne Oline Ingebrigtsdatter Nordbuan, født 16.august 1841, død 24.april 1919, gift 17.juli 1868 med fisker Gunnar Mathisen Nordbuan, født 13.desember 1845. død 11.mars 1920. De bodde i Nordbuan, hvor han drev fiske. Barneflokken var stor og etterslekta likeens.
4. Jørgen Edvard Ingebrigtsen Støen, født 8.juni 1844, død 3.februar 1871. Han bodde heime i Støa hos mora og dreiv fiske. Vi må gå ut fra at han var ei stor støtte for Kornelia i den vanskelige tida etter at hun ble enke.
5. Johan Blostrup Ingebrigtsen Støen, født 10.september 1846, død 13.mars 1889, gift 11.november 1868 med Karen Olsdatter, født 3.november 1840 i Børsa. Karen og Blostrup døde fra tre myndige og fire umyndige livsarvinger. De bodde i Støa, Karen og Blostrup, og da hun døde ble hun betegnet som husmannsenke. Vi må såleis gå ut fra at de har vært husmannsfolk i Støa de siste åra, eller helst hadde de vel bygslet plassen sammen med Kornelia og Per. Det er stor etterslekt etter Karen og Blostrup.
6. Amund Martin Ingebrigtsen Nordbuan, født 6.juni 1849, død 5.juli 1909, gift 11.juli 1872 med Margrete Ingebrigtsdatter, født 17.mai 1849 i Åsen, Nord-Trøndelag. Hun døde 14.januar 1935. Margrete og Amund bodde i Nordbuan, og han drev fiske. Barneflokken var stor og det finnes en stor etterslekt etter dem.
7. Nikolai Gunerius Ingebrigtsen Melkvik, født 10.mai 1851, død 28.mai 1934. ble 19.juli 1875 gift med Karen Anna Larsdatter Nordø, født 1854 på Ørlandet, men oppvokst i Froan, hvor faren hadde slått seg ned som husmann og fisker. Til å begynne med finner vi Karen Anna og Gunerius hos hennes foreldre i Vestre Stue på Nordburøy, men senere flyttet de til Melkvika på Sørburøya i Froan. Her kom de da til å bo hele sitt liv. Gunerius Melkvik var fisker og husmann. Barneflokken i Melkvika var også stor og etterslekta er meget spredt. Det bor folk av samme slekta framleis i Melkvika.
8. Anna Lydia Ingebrigtsdatter Brevik, født 30.januar 1854, død etter århundreskiftet. Første gang gift med Andreas Hansen Nordbuan, født 1852, død 30.juni 1880. Annen gang gift med Anton Kristian Antonsen Uttian, født 1857, død etter århundreskiftet. De bodde i Breivika i Nord-Frøya og kalte seg Brevik. Under folketellinga i 1900 ernærte Kristian Brevik seg som fisker og skomaker, og Lydia Brevik gikk på dagarbeid. Lydia Ingebrigtsdatter har en stor etterslekt.
9. Anna Kristine Ingebrigtsdatter Nordbuan, født 29.juni 1857, død 11.oktober 1888, gift 12.juli 1887 med fisker Lorents Petter Johansen, født 1862 i nedre Stjørdal. De bodde i Nordbuan.
10. Ingebrigt Kornelius Ingebrigtsen Støen, født 20.oktober 1859, død 23.oktober 1933, gift 3.november 1886 med Johanna Larsdatter Nordø, født 10.juni 1866 i Froan, død 1952 ? Det var tretten barn i ekteskapet, og det finnes stor etterslekt. Ingebrigt Støen overtok Støa på Sauøya etter foreldrene og ernærte seg som fisker. Støa er fortsatt i samme slekts eie.
Kilder som Sverre Utseth har benyttet:
Alvdal bygdebok av Einar Steimoeggen
Kirkebøkene for Hitra, Frøya, Sunndal og Øksendal, Kvernes i Nordmøre og Nesset i Romsdal, folketellingene for de samme steder, skifteprotokoller, panteregister, dødsmeldinger til sorenskriverene og mye mer.
Fisker Oluf Larsen, Sauøya i Froan har fortalt mye om slekta.
Copyright © 2005-2007 Jan Sneisen