Kurs i å bli finnmarking !

Jeg ble født i det herrens år 1968,og mitt første kyss opplevde jeg på Sentrum Kino, i samme øyeblikk som Clark Gable nærmest gjorde det av med Vivian Leigh i et åndeløst tunge-lunge-kyss. Allerede den gangen lurte jeg på dette fenomenet som heter drøvel.....  Er 100% sikker på at Finnmarkingen har mye lengre drøvel enn oss søringer. Det MÅ de ,for å lære seg det rare språket.
Da jeg ankom Finnmark for første gang i 1989,ble jeg pålagt å gå på kurs for å bli Finnmarking. Takket høflig nei, og så nervøst ned på skoene, mens jeg prøvde å finne på en god unnskyldning. Når jeg så, 9 år senere skulle flytte hit til distriktet hadde jeg ikke en sjanse. Fikk kursheftet i neven, og klar beskjed om å lære meg hvordan man oppfører seg.

Ok, det er klart at når man er bosatt på steder hvor gode klær og solid nistepakke er en selvfølge bare man skal hente posten, og hvert hus må ha sin egen hannkatt, så blir det spesielle forhold, og det krever særskilte tiltak. Man måtte jo bare lære seg dette...

LEKSJON 1: SPRÅKBRUK
Spesielt godt merker man dette på språkbruken. En ekte Finnmarking banner brukbart allerede som 2-åring,og som voksen snakker man på en måte som får fullmodne multebær til å rødme igjen.
Språkbruken kjennetegnes ofte ved stigende og synkende tonefall om hverandre. Kraftig hoiende, mens man krydrer sterkt med eder og rå banning. Hastigheten kan variere fra kjappe skjellsord, til langdryge og nesten filosofiske betraktninger.
Man øver inn dette ved at man...
a)setter opp en liste med alle banneordene man kan...og
b)synger disse etter melodien på *Fløy en liten Blåhval gjennom vindu..* Man kan med fordel flette inn enkelte verb og substantiver, slik at det til forveksling kan ligne litt på norsk.

LEKSJON 2: UTSEENDE
I Finnmark er det mange flotte folk, spesielt jenter...Har lagt merke til flere langhårede skjønnheter, med sugende vakre blikk, og innfult gemytt. Det siste er noe de har alle sammen, forresten. Finnmarkingen er godlynt, og lett å holde ren. Da Vår Herre skapte Finnmarksjentene tok han seg god tid. Han brukte jo 6 dager på hele verden, og jeg er sikker på at om det ikke hadde vært for alle Finnmarksjentene, så hadde han klart det på 2! Ikke rart han måtte hvile den sjuende dagen...
Finnmarkinger flest(mannlige)er ofte skamklipt, og har kort svart og stritt hår, med en stor rødlig nese og frostsprengte røde øyne. For å få dette til, må man...
a) Gå på fylla i 2-3 uker.
b) Stikke hodet ned i fryseboksen 4-6 timer pr. dag
c) Klippe deg selv med skjeiva, uten å bruke speil.

Finnmarksjentene kjennetegnes ved at de er svært vakre, og at man kan se nordlyset i øynene deres.

LEKSJON 3: MAT
Fisk(uttales *fesk*)spises 11 ganger pr uke, og varieres med tørrfesk, boknafesk, fesk-kaker, skrei, skrei og boknafesk, og siste men ikke minst; Mølje. Mølje er torsk, og innvoller fra torsk, som er kokt sammen til en....eh...mølje. I skreisesongen jubles det lystige møljehyl fra gamme etter gamme.

LEKSJON 4: SISU
Finnmarkingen er født konstant i dårlig vær, og de første famlende skritt må tas i enten djupsnø eller på et glatt, krengende båtdekk. Dette kan nok synes brutalt, men det har sin rasjonelle forklaring. Klimaet her oppe i isødet er så hardt og brutalt at det må til om man ikke skal bukke under. Når Vår Herre lar værgudene smelle til, blir det luft i luka ,og romsteringer i geografien. Opplæringa skjer hvor som helst, hele året...Gangsettet blir selvfølgelig deretter, og om man skulle være så uheldig å ta seg en tur til Oslo, for å spasere på Karl Johan, så blir man som regel lagt merke til...

ELEVØVELSE:
(utgangspunkt: stående rett opp og ned!)
a) Løft høyre fot rett opp(som om du tar den opp av djupsnøen)
b) Hink et par steg sidelengs på venstrebeinet(som om du holder på å miste balansen)
c) Strekk høyrebeinet så lang fram som mulig.
d) Hink på venstrebeinet et par skritt til motsatt side(som om båten krenger motsatt vei)
e) Plant høyrebeinet kraftig ned!(Som om du tramper gjennom skaresnøen).
Du har nå tatt et nordnorsk skritt!! Øv deg fram, og prøv gjerne med venstrefoten også. Kaving og spastiske armslag hører med i det vanlige gangsettet.

LEKSJON 5: DØGNRYTME
Dagen i Finnmark starter i april, når sola står opp. Sola går deretter ikke ned igjen før i september, og først da blir det mørkt og man kan legge seg til å sove...helt fram til april igjen.

LEKSJON 6: RELIGION
Sentralt i religionen står Draugen. En vanlig misforståelse er at draugen er en mann som ror rundt i en halv båt og bringer ulykke. - All fornuft tilsier jo at det ikke lar seg gjøre å ro i en halv båt, ihvertfall ikke der det er vann.
Draugen må ikke under noen omstendighet forveksles med Nøkken, som er et knudrete kondom!!

LEKSJON 7: HUMOR
Alt Finnmarkingen sier, kan man le av!! Og det gjør man..!! Men overdrivelser er nok det som man er best kjent med innen humoren i Finnmark.

LEKSJON 8: HØFLIGHET
I sør når man skal på besøk til noen, så følger man mønsteret fra 1-3,som følger:
1)God dag, god dag! Så trivelig å få komme på besøk til Dere!
2)Ja takk! tar gjerne en kopp kaffe, men ikke noe bry for min skyld.
3)Ja, er det ikke et deilig vær vi har for tiden, Dere?

I Finnmark er dette snudd på hodet, og vanlig høflighet tilsier følgende:
3)Satan, førr et vær det e!!
2)Har dokker en kjæft kaffe?
1)Ja, goddag, forræsten!

LEKSJON 9: TRAFIKKULTUR

Dette ordet er for den jevne finnmarking et ukjent begrep, noe som gjør framkommeligheten på vintertid her oppe ganske….eh…..unik. Allerede for etpar år siden bebudet teknisk etat i lokalpressen at de hadde tre måneders behandlingstid på innkommende saker. Dette gjelder visst også snøbrøyting..!

Ok, når man har bodd her en del år, slik som jeg har gjort nå, så er man tilvendt med en del ting. For eksempel blir man ikke stående å måpe med åpen munn, når man senhøstes ser en barnehageansatt rase nedover Kirkebakken på rollerblades. Ikke fordi man ikke får hakeslepp, men rett og slett fordi den kjeften som står åpen blir fylt med snø. "Drøveldans i snøkav" kunne sikkert vært en fin tittel på et maleri, men egner seg lite i det praktiske dagligliv mellom gommen og mandlene.

Det er enkelte standarder man lever etter her man bor, tenker man idet man rusler ut av døren, og ut i……intet….! Det er noen enkle knep man ganske enkelt må lære seg, om man skal overleve i finnmarkstrafikken. For det første; man går IKKE på fortauet. Etter å ha bodd her i tre år, har jeg lært meg at fortauene tilhører drosjenæringa. Første vinteren satte jeg nær livet på spill, før jeg oppdaget dette enkle lille faktum. På en aftenvisitt ut i det fri, for å handle inn "det daglige brød", trasket jeg traust av sted på fortauet, og ante fred og ingen fare. BIG MISTAKE!! Snart fløytet det i bilhorn alle steder, og lynkjapt måtte jeg kaste meg til høyre og ut i Strandgata, der jeg nær ble påkjørt av en eldre dame på spark…….eh, unnskyld; Spasjk!!

Gatene i Vardø er fylt av fotgjengere, sparkstøttinger, hunder og snø. - Masse snø!! Det er sjelden det snør her i byen, men det er ofte snø her….. Takket være den alltid tilstedeværende vinden, så får vi i det ene øyeblikk en dunge nysnø som i forrige uke fonnet seg opp nede i Ivalo, før vi i neste nå får hjelp av austavinden, og skyfler den videre mot Mehamn, der vi har hørt at det er ei nybrøyta gate.

...og midt oppe i det hele......en syklist!!

LEKSJON 10: HØYTIDER

Når våren kommer så blir det jo en del annen trafikk også…..du vet, det er vår ute…..sevjen stiger her også, selv om det ikke finns trær….kurr, kurr i kratt og kjerr…. Og med dette, så spretter alt og alle ut av dvalen, og selv dvaske, dorske, gammeldagse lærere går rundt og smånynner og dagdrømmer (smånynner: Se remjer). I midten av juni kommer nemlig årets høydepunkt for mange av Vardøværingene; Laksesesongen!!

Om gatene i sentrum fylles av godvær, varmegrader og sol, og dertil hørende linjelekre yndigheter med EU-godkjent c-cup og brune lår, så er det ingenting i mot å stå i elva kveld etter kveld og slåss mot mygg, piperøyk og naboens selvproduserte tørrfluer. Det er garantert mer napp å få i byen, men ingenting skal få en god laksefisker til å innse det. Den eneste pause i den to måneder lange laksesesongen tar laksefiskeren kun ved sankthans. Da ifører han seg scooterdress, skinnlue og grillvotter, for å besørge familiemiddagen (….som det er veldig liten sjanse for består av grillet laks….) ved et, allerede forsikringsinnrapportert vannskadet, bål på Svartnes, i Persfjorden eller på Skagen. Som søring burde jeg vel ha mer trang til bæljespell og leikarvoll en slik kveld, men har absolutt fått sansen for midtsommerfeiringa her oppe.

LEKSJON 11: HENTING AV POST FRA POSTKASSE

Normalt skulle ikke dette være verre her enn andre steder, men med det været vi har her, minner det mer om en anstrengt setefødsel, enn vanlig postsortering, men skitt med det.. Regningene kommer hit også, selv om de finner veien et godt stykke ut i første betalingstermin på andre purring. Sånn er det bare...

LEKSJON 12: ADVARSEL
Har du stilt deg spørsmålet; HVORFOR bli Finnmarking?? Vel, om du skulle bli dratt mot nord over moralsirkelen på ferie, av Draugen, av nysgjerrighet på disse vakre jentene vi omgir oss med, eller av den spennende naturen, så lær deg dette kurset utenat!!
Det kan redde liv!!!

LYKKE TIL!!